hits


Da jeg tok dette valget, overrasket jeg alle

  • 07.05.2018 kl.07:52


 

" snakke ikke engelsk p kommando", sa jeg i en engelsktime, frste videregende. Var ganske betegnende p den jeg var; forsiktig og ville helst forsvinne i mengden.

 

Den frste jeg ble kjent med p videregende var Marit. Skulle vise seg at mtet med henne kom til endre livet mitt for alltid. Marit hadde lyst til ta andreret i Australia. Hadde aldri tenkt tanken p utveksling selv, men da hun skulle til en avtalt samtale med en rdgiver p skolen hev jeg meg med. Dagen etter sendte jeg inn en sknad om utveksling i USA.

 

"Skal DU til USA, tr du det da?". Det var reaksjonen da jeg fortalte det til slekt og venner. Begynte nesten tvile p meg selv. Jo, jeg var jo beskjeden og bare bestille en hamburger p McDonalds var ubehagelig for meg.

 

24 timer p tur. USA var akkurat slik jeg tenkte det var. Konservativt og digg sppelmat. Det ble 11 mneder med mange oppturer og nedturer. Kontakten med de hjemme var forbeholdt telefonsamtaler p sndager, brev og noen e-poster (lurer p hvordan det hadde vrt annerledes n, 16 r (!) etter).

 

Halvveis inn i ret i utlandet valgte jeg bytte familie. I den frste vertsfamilien var jeg en liten Askepott (uten sammenligning for vrig). Kostet teppetrappene med en liten kost og stvbrett, vasket koppene for hnd selv om de hadde oppvaskmaskin og mtte legge sammen trusene til vertsfaren min. Bare for nevne noe.

 

Frste rdet jeg fikk fra organisasjonen jeg reiste gjennom var bli venner med amerikanere og ikke henge med andre utvekslingsstudenter; skulle jo oppleve mest gjennom den amerikanske kulturen. De andre utvekslingsstudentene ble mine beste venner. Vi var i samme situasjon og kunne lene oss p hverandre. De beste minnene er med dem. Tror det toppet seg da vi bestemte oss for skulke skolen og g(!) fra campus. Alts, det fungerer drlig i USA. Vi ble observerte, ble hentet opp av to politibiler og kjrt tilbake til skolen. 2 timer med gjensitting. Det ble mye knising.

 

Kom hjem til fedrelandet som et nytt menneske. Var utrolig stolt av meg selv. Hadde kommet meg gjennom noe som var tungt til tider, men som hadde gitt meg s mye. Frst og fremst hadde den gitt meg selvtillit. Tilbake p skolen i Norge begynte jeg melde meg frivillig til presentere foran klassen og var ikke lenger redd for stikke meg fram.

 

Tenker ofte tilbake til valget jeg gjorde om ta et r i utlandet, og hadde det ikke vrt for Marit hadde jeg nok aldri dratt. Det har i stor grad definert den jeg er og troen jeg har p meg selv. Ville aldri ha vrt det foruten, bde oppturene og nedturene.

 

 

 

 

 

 

 




n kommentar

Laurie

08.05.2018 kl.03:17

S utrolig inspirerende lese :)) You go gurl!