hits


En mentor var redningen da jeg følte at jeg ikke var meg selv lenger

  • 19.03.2018 kl.08:11


 

Jeg var ikke redd for å uttrykke meninger. Plutselig merket jeg at jeg valgte å ikke si noe, ville ikke gjøre meg bemerket. Jeg følte det ble sett på som negativt. Jeg var ikke meg selv lenger. Likte meg ikke som tilbaketrukken, følte meg usynlig og engasjementet forsvant.  

 

Jeg tenkte på hvordan jeg skulle komme meg tilbake. Savnet engasjementet mitt som var avgjørende for motivasjonen. Jeg trengte en mentor; en å prate med om hvordan jeg følte det og noen som kunne hjelpe meg med å komme meg opp igjen. Det var akkurat det jeg gjorde. Jeg strakte ut hånda og spurte om hjelp. Så klart han ville hjelpe meg. Jeg ville ikke føle meg usynlig lenger. 

 

Det ble mange ubehagelige spørsmål, noen jeg ikke visste svaret på, og følte til tider at jeg ble satt på prøve. Spørsmålene skulle hjelpe meg med å ta de rette valgene. Valgene var mine, jeg ble bare rettledet.

 

Jeg ville opp og fram, ville bidra og jeg forstod at da skulle jeg ikke være redd for å ta plass. Takhøyden jeg følte ikke var der, var en følelse jeg selv satt med, som begrenset meg. Jeg tok ansvar, fikk ansvaret og tilliten. Jeg var tilbake til der jeg ønsket å være; jeg hadde tatt det neste riktige steget, ved hjelp av en mentor.

 

Det er når du får være deg selv, at du blomstrer som mest. 

 

 




Hva tenker du om dette?